dagbokskrivingens praksis
hvordan begynne å skrive dagbok, den første kvelden
slik begynner du å skrive dagbok i kveld. hva du trenger, hva du skriver først, hvor lang tid det tar, når du skriver, og hva du gjør kvelden du glemmer.
De fleste guider for å komme i gang med dagbok ber om en fin notatbok, en morgenrutine og tre forslag. Så skal det første innlegget leve opp til alt dette. Denne guiden ber om én setning i kveld og forklarer hva forskningen sier og ikke sier om resten.
Det er første trinn i praksis-serien. Har du begynt før og sluttet, er guiden for deg som aldri kommer i gang et bedre sted å starte.
hva du trenger
Det som ligger nærmest. En notatbok, notatappen på telefonen, en dagbokapp, en tekstfil. I en gjennomgang av 146 skrivestudier gjorde det ingen målbar forskjell om folk skrev for hånd, skrev på tastatur eller til og med snakket høyt. [2] Jeg fant ingen studie som viser at en vakker notatbok hjelper, og med en for fin bok kvier man seg for å søle til den første siden.
Det ene valget som betyr noe, er hvor innleggene finnes om fem år. Vil du lese dem igjen, velg et sted du fortsatt har, eller et sted du kan eksportere fra. Sammenligningen av dagbokapper for én linje om dagen tar for seg det spørsmålet for apper.
hva du skriver først
Skriv dagens dato og én konkret setning om noe som skjedde. Ikke hvordan dagen var generelt. Én ting, med en person, et sted eller en gjenstand i.
Personen, stedet eller gjenstanden er det som gjør linjen nyttig senere. I en seks år lang studie av sin egen hukommelse loggførte Willem Wagenaar rundt 2 400 hendelser med hvem, hva, hvor og når. Datoen alene var det svakeste holdepunktet for å hente fram en hendelse. Hva som skjedde, hvem som var der og hvor det var, hentet den fram langt bedre. [7] En linje som bare sier at dagen var grei, gir ditt framtidige jeg en dato og ingenting å holde fast i.
Linjen om appelsinene er et komplett første innlegg. Du kan stoppe der. Vil du skrive mer, gir forskningen på ekspressiv skriving et enkelt neste steg: skriv hva som skjedde og hva du følte om det. I Pennebakers studier brukte de som hadde best utbytte, flere ord for årsak og innsikt etter hvert som øktene gikk, som «fordi», «innse» og «forstå». [5]
Du trenger ikke forslag for å begynne, og de kan stå i veien. Argumentet står i forslag som skader. For kveldene da ingenting ser ut til å ha skjedd, finnes det en kort guide til hva du kan skrive.
hvor lang tid det tar
Den første kvelden, under ett minutt. Den korteste testede versjonen jeg kjenner til, er to minutter om dagen i to dager, og de som skrev, meldte likevel om færre helseplager enn en kontrollgruppe uker senere. [1] Det var én liten studie.
Det større bildet er mer beskjedent. I de 146 studiene var den gjennomsnittlige effekten av ekspressiv skriving liten, og økter kortere enn 15 minutter viste nesten ingen. [2] Øktene på 15 til 20 minutter du kanskje har lest om, kommer fra noen dager med skriving om noe vanskelig, ikke fra en vanlig dagbok.
De to oppgavene er altså forskjellige. Vil du bearbeide noe vanskelig, gi det 15 til 20 minutter på noen dager. De trenger ikke komme etter hverandre, og i én gjennomgang virket det bedre å spre dem ut. [6] Vil du ha en logg over livet ditt som du kommer til å beholde, holder det med én kort linje om dagen, og sammenligningen av tre formater forklarer hvorfor den korte varer. 3-3-3-metoden du kanskje ser på sosiale medier, tre forslag i tre minutter opptil tre ganger om dagen, er grei hvis den hjelper. Jeg fant ingen studie bak den.
når du skriver
Jeg fant ingen studie som sammenligner dagbokskriving om morgenen og om kvelden direkte. Belegget er indirekte, og de er lagt fram i når er det best å skrive dagbok.
Det som derimot har sterkt belegg, er signalet. Planer på formen «når X skjer, gjør jeg Y» gjorde folk merkbart mer tilbøyelige til å gjennomføre, på tvers av 94 tester med mer enn 8 000 personer. [3] Velg derfor noe du allerede gjør hver kveld, og knytt setningen til det. Når jeg setter telefonen på lading, skriver jeg én linje. Tidspunktet betyr mindre enn at signalet aldri flytter seg.
kvelden du glemmer
Du kommer til å glemme en kveld, sannsynligvis den første uka. Det nullstiller ingenting. I studien som fulgte 96 personer som bygde en ny daglig vane, satte én tapt dag ikke vanen nevneverdig tilbake. [4] Forfatterne viste til en tidligere treningsstudie der det skadet å gå glipp av en hel uke. Skriv neste kveld, og ikke prøv å ta igjen det tapte.
median tid til en automatisk daglig vane
66 dager
Lally et al., 2010
To måneder er lang tid å holde en perfekt rekke, og en dagbok trenger ingen. Derfor har Daylogg ingen serieteller, og begrunnelsen står i argumentet mot serier.
kilder.
- 1.Burton, C.M. & King, L.A. (2008). Effects of (very) brief writing on health: The two-minute miracle. British Journal of Health Psychology 13(1), 9–14.doi:10.1348/135910707X250910
- 2.Frattaroli, J. (2006). Experimental disclosure and its moderators: A meta-analysis. Psychological Bulletin 132(6), 823–865.doi:10.1037/0033-2909.132.6.823
- 3.Gollwitzer, P.M. & Sheeran, P. (2006). Implementation intentions and goal achievement: A meta-analysis of effects and processes. Advances in Experimental Social Psychology 38, 69–119.doi:10.1016/S0065-2601(06)38002-1
- 4.Lally, P. et al. (2010). How are habits formed: Modelling habit formation in the real world. European Journal of Social Psychology 40(6), 998–1009.doi:10.1002/ejsp.674
- 5.Pennebaker, J.W. (1997). Writing About Emotional Experiences as a Therapeutic Process. Psychological Science 8(3), 162-166.doi:10.1111/j.1467-9280.1997.tb00403.x
- 6.Smyth, J.M. (1998). Written emotional expression: Effect sizes, outcome types, and moderating variables. Journal of Consulting and Clinical Psychology 66(1), 174–184.doi:10.1037/0022-006X.66.1.174
- 7.Wagenaar, W.A. (1986). My memory: A study of autobiographical memory over six years. Cognitive Psychology 18(2), 225–252.doi:10.1016/0010-0285(86)90013-7
beslektet.
- forslag som skader. når stillaset blir et burargumentet for at prompt-stokker skaper avhengighet, hvorfor forskningslitteraturen bare så vidt er uenig, og hvordan du trapper ned på tre uker.
- hva du skal skrive når ingenting skjeddedager der ingenting skjedde er persepsjon, ikke faktum. fem måter å se på som gjør en tom tirsdag til en setning, forankret i forskning på oppmerksomhet.
- slik kommer du i gang når det aldri blir noe avå begynne med dagbok er et kalibreringsproblem, ikke et disiplinproblem. tre feilmoduser fra Fogg, Wood og Lally, med tre små grep.